Codaer kan kalles for de hørende døve. Vi «tapper» folk på skuldrene for å oppnå kontakt, og ser dem i øynene gjennom hele samtalen. Vi sier ofte ifra når vi skal på do og hvilket ærend vi gjør oss, uten helt å vite hvorfor vi sier ifra. Vi vokser opp til å bli omsorgsfulle, selvstendige og ansvarsfulle individer som står med en fot i to ulike verdener. Hva er det som gjør at vi føler oss litt annerledes?

Sikre deg et eksemplar av Norges første bok om coda som kan gi deg et innblikk i hvordan det er å vokse opp som hørende barn i en døv familie. Forfatteren som selv er coda presenterer tanker og erfaringer rundt en oppvekst med døve foreldre. Boken er også full av utsagn fra andre codaer. Disse er i hovedsak skrevet av yngre kodaer som har deltatt på kodaleir.

Du kan bestille boken ved å klikke på denne lenken.