Ofte stilte spørsmål

1. Hvordan er det å ha døve foreldre?
Det er nok det spørsmålet alle CODA får – og som er vanskeligst å svare på. For meg er det naturlig å ha døve foreldre. Jeg vet ikke hvordan det er å hørende foreldre. Men jeg merker at andre tenker at det må være litt vanskelig. Jeg regner med at alle er irritert på foreldrene sine av og til, men det handler ikke om at de er døve.  Det hender jeg svarer at i familien var det ikke noe problem, men dersom det absolutt skulle være noe vanskelig å sette fingeren på, så er det hvordan storsamfunnet har sett på min familie og det at jeg har  døve foreldre. Når døve ikke anerkjennes som en språklig og kulturell minoritet, men ser ned på dem, så preger det også barna som vokser opp som en del av minoriteten.


2. Hvordan lærer hørende barn med døve foreldre å snakke?
Barna lever ikke i en stille verden. De er omgitt av lyd og snakk overalt hvor de ferdes. Om de hører på radio, ser på tv, eller er på butikken. Ingen familier lever isolert i dag. Faktisk er det slik at hvis disse barna lever i et rikt språkmiljø, altså at de blir eksponert for tegnspråk og utvikler et godt begrepsapparat, så er det nok at de får 5-10 timer talespråklig stimulering per uke. I dag er det jo slik at de aller fleste barn starter i barnehage når de er 1 år gamle, så det å lære seg å snakke for et barn med døve foreldre, er ikke noe problem.


3. Mange døve har hørende barn. Hvorfor har så få døve selv døve barn?
Fordi arvelighet er en sjelden årsak til døvhet. Bare 5-10 % av døve får døve barn.


4. Hvorfor er ikke tegnspråk internasjonalt? Det hadde vært så praktisk.

Tegnspråk er et språk på lik linje med norsk, fransk, vietnamesisk og andre språk. Språk utvikles ved at mennesker møtes og har behov for å kommuniserer om sin verden og sin kultur. Kultur og livserfaringer setter altså sitt preg på det enkelte språk. Det er noe av årsakene til at språk er forskjellige. Tanken om å ha et felles språk vi alle kan og kan kommunisere sammen på er fin. Samtidig ser vi at de gangene man har prøvd å utvikle internasjonalt språk, har det utviklet seg lokale varianter. Mye er på grunn av kultur. Et eksempel er at vi i Norge har Vinmonopol. Det har de ikke i Frankrike, dermed  har de ikke behov for et ord for det. Men vi i Norge må ha både ord og tegn for Vinmonopolet. Tegnspråk i ulike land påvirkes også av majoritetsspråkene i de respektive land, derfor er det umulig at man har et tegnspråk for hele verden.


5. Skader det språkutviklingen at barna bruker tegnspråk hjemme?

Nei, forskning viser at barn som lærer flere språk har stort utbytte av det.  Tegnspråk og talespråk er likeverdige som språk, selv om de har ulik modalitet. Det vil si at tegnspråk er visuelt-gestuelt, mens talespråk er auditivt og vokalt språk. Hørende barn som lærer begge profiterer på det. Det hemmer ikke talespråksutviklingen, tvert i mot. Babyer kan produsere tegn tidlig, det vil gi tidlig kommunikasjon, noe som igjen kan gi dem et forsprang også når det gjelder den talespråklige utviklingen. Du har sikkert hørt om «babytegn», som er utbredt i USA. Mange hørende som ikke har noe forhold til tegnspråk, lærer babyene sine tegn, slik at de fra 7-8 måneders alder kan produsere tegnene for ferdig, spise, tørst, sove. Det gir babyene mulighet til å kommunisere tidlig. Dette fenomenet blir også mer og mer populært i Norge.


6. Kan man diskutere alle slags tema på tegnspråk?
Ja, det kan man. Tegnspråk er et fullverdig språk på linje med norsk.

 

7. Har hørende barn med døve foreldre rett til å få morsmålsopplæring i tegnspråk?
I utgangspunket ikke, det har de ikke noen lovfestet rett til, men noen skoler legger til rette slik at KODAbarn får tegnspråkundervisning.


8. Kan døve kjøre bil, og i tilfelle, hvordan hører de utrykningskjøretøy?
Ja, døve kan kjøre bil, hvis de har sertifikat… Utrykningskjøretøy har blinkende lys, som tegnet indikerer, og døve er ofte flinke til å bruke blikket og følger godt med i bilens speil, dermed vil de merke hvis det kommer blinkende lys og kjøre til siden. De er også god på å lese trafikkbildet og vil raskt legge merke til hvis andre kjøretøy flytter på seg og selv flytte seg. Jeg, som er hørende spiller ofte høy musikk i bilen og er ikke alltid så flink til å bruke speil, da kan utrykningskjøretøyet være like bak meg før jeg oppdager det.

 

9. Når døve og hørende møtes, må døve alltid bruke tolk da?
Det er alltid to eller flere parter i en kommunikasjonssituasjon. Det er den døve som har rett til å få tolk, men begge parter har behov for tolk. Hvis en døv og en hørende person møtes og den hørende ikke kan tegnspråk, så kan de godt klare å kommunisere sammen. Men av og til er det lurt å ha med en tolk. For eksempel i barnehage og skole, hvis man skal diskutere et viktig tema, eller hvis man skal ha et større møte er det lurt å bestille tolk. Det er gjerne barnehage og skole som har ansvar for å bestille tolk. Når man har med seg tolk, er det letter å unngå kommunikasjonssvikt og misforståelser. Både den som er døv og den som er hørende kan føle seg tryggere i situasjonen med en tolk tilstede.

10. Mange døve har døv partner, hvorfor er det slik?
Akkurat som andre, så møter døve ofte sine partnere i miljø hvor de deler interesser og kultur. Døve har felles erfaringer og felles språk, de kan forstå hverandre. Dette er et godt utgangspunkt for et forhold. Mange døve har hørende partner, det fungerer også fint.

(Hvis du vil lære med om døvesamfunnet kan du se her http://www.erher.no/materiell/vgs-samfunn%20uten%20sted/source/SamfunnUtenSted.html)

11. Noen døve har litt rar stemme og merkelig uttale. Hvorfor det?
Å lære å snakke er en kompleks og avansert oppgave for alle barn. Hvis du ikke hører, kan det være ekstra utfordrende fordi du ikke så lett kan høre og kontrollere stemmen din. Mange døve har jobbet hardt for å lære seg å snakke og klarer det også veldig bra. Hvordan vi som hører oppfatter døves stemmer varierer. De som ikke kjenner døve, kan stusse litt, mens vi som er barn av døve og andre som kjenner døve, er vant til stemmene og synes ikke de noe rare. Hvis hørende barn med døve foreldre oppdager at andre reagerer på foreldrenes stemme, kan det oppleves sårt. De kan derfor synes det er flaut når foreldrene bruker stemmen i det offentlige rom. Ikke fordi de selv synes mors eller fars stemme er rar, men på grunn av andres reaksjoner.


12. Hvorfor snakker noen døve mer forståelig enn andre?
Døve er som andre, veldig forskjellige. Det å utvikle talespråk er en individuell prosess og det er flere ting som påvirker den prosessen. For eksempel, hvis man ikke er født døv, så er det avgjørende hvor mye man har hørt før man ble døv og hvor lenge man har hørt. Hvor stor hørselsrest og hvordan man utnytter sin hørselsrest. Hvor mye taletrening og hvilken form for taletrening man har fått gjennom oppveksten for eksempel. Mange faktorer påvirker. Det som er viktig å huske er at selv om en persons stemme eller uttale er litt rar, så betyr ikke det at vedkommende er dum. Ikke bedøm mennesker med utgangspunkt i stemmen deres!

13. Norsk skriftspråk er basert på tale. Påvirker det hvordan døve lærer å lese og skrive norsk?

Skriftspråk basert på lyd. Når det man hører og skriver er samme språk, så vil hørende gjennom å snakke og lytte til språket øve seg på å skrive. Døve bruker tegnspråk, som har en annen grammatikk enn norsk. Dermed får de ikke like enkelt tilgang til de språket de skal skrive. Så det å lære seg å skrive kan være en utfordring. Men døve er selvsagt forskjellige og for noen er det å lære å lese og skrive ikke noe problem, mens andre synes det er vanskelig. Dette avhenger av mange forhold, for eksempel kvaliteten på opplæringen, interessen for å lese og skrive, graden av hørselsrest og om man klarer å utnytte den i forhold til skriving. Også andre faktorer som har med språkferdigheter å gjøre – så det er mange forhold som påvirker.

14. Men hvorfor kombinerer ikke døve tegn og tale i stedet for tegnspråk? Da får de jo praktisere norsk samtidig.
“Tegn og tale” er en kommunikasjonsmetode og ikke et eget språk. Om man ønsker effektiv kommunikasjon er et naturlig språk å foretrekke, altså tegnspråk eller norsk. De to språkene har ulik grammatikk og det er vanskelig å kombinere dem slik at det blir godt nok. Det kan bli uklart og være vanskelig å oppfatte. Det blir som to halve språk, men hvis begge samtalepartnerne kan norsk og tegnspråk, så kan det fungere bra. Et eksempel er «julekalenderengelsken», hvor man kombinerte norsk og engelsk. Det er morsomt å leke med språkh på den måten hvis man kan begge språkene godt, men spørsmålet er om om man ville synes det var greit å bruke den typen språk i hverdagen.

15. Hvordan oppdager døve foreldre at deres hørende barn slåss og krangler?
De oppdager det nok stort sett, men kanskje ikke alltid. Det kommer an på hvor høyt barna skriker og hvor mye de dunker i gulv og vegger. Men døve foreldre har ofte “øyne i nakken”.

16. Kan døve foreldre hjelpe barna sine med leksene?
Det kan de selvfølgelig, men døve er akkurat like forskjellige som andre foreldre også der. Det er jo mange foreldre som synes at mattefaget er en utfordring og synes det er vanskelig å hjelpe med leksene. Døve foreldre kan oppleve det som en utfordring å «høre» barna i leseleksen. Hvis det er slik, så kan foreldrene samarbeid med skolen eller be andre hørende i nettverket sitt om hjelp.


17. Mange barn er glad i høre eventyr før de skal legge seg, men kan døve foreldre lese for barna på sengen?
Så absolutt – og de kan velge hvilket språk de vil gjøre det. De kan gjøre det på talespråk eller på tegnspråk. Jeg tror nok at de fleste døve foreldre forteller eventyr til sine barn på tegnspråk. Det er jo et visuelt språk som gjør at innholdet blir litt mer spennende å følge med på. Historiefortelling er viktig for barnas språkutvikling. Barn som har døve foreldre, kan både se og høre fortellinger, det styrker deres språkutvikling generelt og det styrker begge språkene – norsk og tegnspråk.


18. Hvordan kan døve foreldre kontakte lege ved barns sykdom?
De kan ringe via en formidlingstjeneste (149) som formidler samtaler fra teksttelefon til vanlig telefon og omvendt. Man kan også bruke billedtelefon og ringe via tolketjenesten. Noen legekontor kan man sende e-post og sms til.


19. Hvordan oppdager døve foreldre hvis babyen skriker om natten?
Døve har tekniske hjelpemidler for å varsle om lyder i omgivelsene. Døve har noe som ligner på en såkalt «baby sitter». Når barnet gråter  er det en mottaker som fanger opp lyden og som sender signalet videre til en vibrerende klokke eller en mottaker de har rundt halsen eller under puten. Denne varsler også dørklokke, telefonoppringing og hvis brannnalarmen går.

  • "Hjelp - et hørende barn!"

    Illustrasjoner:
    Karoline Stangvik
    Logo: Gudrun Haave

    Prosjektgruppe:
    Torill Solbø Zahl
    Line Beate Tveit
    Torill Ringsø

  • banner banner
  • facebook